Copyright © 2018 The Nilsens Way

Begynnelse av meg

Jeg heter Magdalena Nilsen. Er snart 40 år gammel. Utdannet geograf, arbeider som fotograf. Bor i Oslo, Norge sammen med min mann.
Jeg ble født i Polen i en liten bygd som ligger rundt 100 km nord – øst fra Warszawa, i nærheten av byen Ostroleka. Geografisk tilhører bygda Mazovia-regionen, mens kulturelt er den i Kurpie – regionen. Min oppvekst i landsbyen var god men også svært utfordrende. Oppveksten min har hatt stor innflytelse på min senere utdanning og yrket som jeg nå har. Skjønnheten i landsbylivet kunne jeg oppleve hver dag med soloppganger og solnedganger, nattehimmelen full av stjerner eller de snødekte trærne. Men det har ikke alltid vært så henrivende og fantastisk. Men opplevelsene fra barndommen har gjort meg til den kvinnen jeg er i dag: 100% kunstner, 100% forretningskvinne. Jeg har lært mye på grunn av den oppveksten i et fysisk tøft miljø. Takket være min oppvekst lærte jeg å stole på min intuisjon noe som er helt nødvendig i næringslivet og som hjelper meg å ta de til enhver tid riktige avgjørelsene.

Skole og studiene

Gården som jeg ble født på, var og fortsatt er, svært liten. Nå har vi litt skog mens vi før hadde vi dyrket jord rundt huset med en frukt- og grønnsakshage. Vi hadde ingen gresslette som jeg sterkt savnet. Men naboen min hadde og jeg elsket den fordi der pleide jeg å kunne løpe rundt med hundene mine eller bare sitte der blant små blomster som forglemmegei. Den ga meg en følelse av frihet og hvordan jeg aller helst ville tilbringe min tid.
Vi hadde et stort gammelt epletre i frukthagen vår. Noen av grenene kunne vi sitte på og ofte satt jeg der for å se på passerende tog som gikk fra og til Warszawa. Jeg drømte at en dag ville det ta meg rundt hele den store vide verden. 
Det var naturlig for meg å begynne på en videregående skole der miljøet i ulike former var i fokus, for eksempel: botanikk, fysikk, økologi, meteorologi, geografi. På den tiden betydde naturen alt for meg, spesielt en av dets ansikt; fjellene.
Ingen av mine kjære var spesielt overrasket da jeg bestemte meg for å søke på miljøstudiene ved Universitetet i Warszawa. Jeg måtte ha vært den lykkeligste personen på jorden da jeg ble akseptert fordi jeg fikk studere noe jeg elsket. De seks årene ved universitetet, inkludert et års avbrekk som jeg brukte på reising, var den lykkeligste perioden i mitt liv. Å studere naturen, møte fantastiske og svært lidenskapelige mennesker, som mine lærere, viste meg at det er viktig å gjøre det man elsker i livet.

Norge

Norge skulle være kun en liten pause fra studentens liv mitt. Etter at jeg har fullført bachelorstudiene bestemte jeg at det var på tide å begynne å reise. Jeg tok et års pause fra studiene og var klar til å tjene penger for den dyre reisen. En av lærerne ved universitetet fortalte meg at Norge skulle være et godt sted å tjene gode penger ganske raskt.
Jeg tjente penger, jeg har reist til Sør-Amerika, og med tiden ble Norge mitt andre hjem. I 7 år har jeg bodd i Oslo sammen med min norske ektemann. Men jeg hadde reist over hele Norge, inkludert mine geografiske studier ved Universitetet på Svalbard.

Kunstneren

Så langt tilbake som jeg husker, hadde jeg beundret alt det som menneskets hånd skapte. Det er vanlig i Polen å ha friluftsmarkeder en gang i uken i de store landsbyene. Her selger folk mye forskjellig, fra mat til klær. Der pleide jeg å bli med moren min hver uke for å kjøpe daglige matvarer som egg, frukt, grønnsaker, brød osv. Jeg kunne ikke passere bodene med kuver av piltre uten å kjøpe en. Med tiden kunne jeg ha hundrevis av dem hjemme.
Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av håndverk og alltid ønsket å tjene penger ved å gjøre ting med mine egne hender og bruke min ubegrensede og fargerike fantasi. Men hvordan kunne jeg kombinere min miljøutdanning og jobbe ved et skrivebord eller reise med å jobbe som kunstner? Disse spørsmålene ble mine mareritt i svært lang tid. Svaret kom etter hvert etter å ha ført til mye smerte og mange misforståelser.

Fotografi

Med tiden fikk min lidenskap for håndverk en vei ut. Jeg begynte å dekorere pepperkakekjeks med glasur. Kjeksene så bra ut, men da jeg begynte å fotografere dem, ble ikke bildene slik jeg forventet og ønsket. Jeg forsto at jeg trengte å lære å ta gode matbilder. Derfor begynte jeg å lete etter interessante og talentfulle matfotografer på nettet. Slik traff jeg en fantastisk kvinnelig matfotograf som også var en lærer og som tok meg som student. Dette var begynnelsen av mitt nye kunstnerliv.
Mange måneder har gått siden kurset på verkstedet i nærheten av Warszawa. Jeg er glad for hvor jeg er i dag. Jeg utvikler min stil hele tiden, og investerer i de beste verktøyene for å være den beste matfotografen for mine kunder.

Min stil

Jeg fotograferer alt som er mat-relatert: rå frukt og grønnsaker, alle slags varme retter, drikkevarer, søte kaker og andre mat produkter. Alt jeg fotograferer, spiser jeg senere. Ingen mat blir kastet. Jeg bruker ingen kjemiske boostere for at maten skal se mer innbydende ut. Jeg bruker ikke forhåndsinstillinger i foto-editeringen. Det som er synlig på det ferdige bildet er det som står i rammen mens jeg fotograferer. Min stil er enkel, logisk, gjennomsiktig og lett. Mine bilder viser mat slik den ser ut i naturen. Derfor er en skitten gulrot eller annen frukt eller grønnsaker ofte sett på mine bilder, samt en blomst av en bestemt frukt eller grønnsak.
Det er mange unge i disse dager som ikke vet hvor melk eller honning kommer fra. For en tid siden var det en reklame av melk (av det største selskapet i Norge som selger melk) på norsk tv. To jenter sitter i et rom. Den ene jobber på sin pc mens den andre drikker et glass melk og spiser noe. Plutselig spør den med glasset den andre, hvor kommer melk egentlig fra? Kanskje det bare er reklame, men sannheten er at vi lever i et samfunn hvor forståelse og anerkjennelse av naturen og dens produkter er altfor ukjent for mange, spesielt de unge. Derfor er miljøutdanning så viktig. Naturen rundt oss gir oss i utgangspunktet vår mat og vår medisin. Vet vi alle hvordan et lindetreet ser ut? Eller hvor fantastisk det lukter? Eller når det blomstrer? Eller hva er produsert av dets blomster?
Alle som ser på bildene mine kan uten å nøle si hva som er fotografert, og at det ikke er plast.
Naturen spiller en svært viktig rolle i mitt arbeid. Før jeg starter fotografering går jeg vanligvis rundt i hagen min og langs gaten og plukker grønne vekster som kan være nyttig under fotografering. Svært ofte bringer jeg forskjellige typer gress, blomster eller deler av trær som jeg bruker til styling under fotografering.
Jeg liker den rustikke stilen og flertallet av rekvisittene mine er presentasjoner av denne. Det minner om min barndom der min mor hadde en mengde typer krukker, vekter, kaffe eller pepperslipere til daglig bruk.

Mitt studio

Mitt studio er en liten del av stua. Å ta bilder trenger ikke å kreve stor plass og storeinvesteringer. Det er jeg et levende bevis på.

Si hei

Om bildene tales til deg, for eksempel det økologiske ’tilbake til naturen’ – inntrykket jeg skaper, ta kontakt.
Jeg kan bidra til å skarpere og styrke budskapet du vil formidle.